om-a-snakke-med-en-stemme.jpg

Om å snakke med én stemme

La oss si at du har en kompis. Han heter … ja, han kan hete hva som helst. Gunnar. Vi kaller ham Gunnar. Han blir 53 til høsten. Du har kjent Gunnar i 12–15 år nå, og dere er på quizlag sammen hver tirsdag. Han er en reser på musikk fra 70-tallet og europeiske hovedsteder. Og hver tirsdag bruker Gunnar de samme ordene og de samme setningene.

«God dag,» sier han når du ringer for å høre om han kommer snart. Hvem sier «God dag» når de tar telefonen nå for tiden? Gunnar. Gunnar sier «God dag.»

«En pils, takk,» sier Gunnar når han bestiller øl i baren. Ikke «Kan jeg få en øl?» ikke «Er det mulig å be om en halvliter?» ikke «En saftig bayer, darling.» Hver tirsdag sier han det. Han sier «Yess!» hvis det viser seg at han har truffet blink på et spørsmål han var usikker på. Han sier «Dæven!» hvis han har bommet. Hver tirsdag.

Og en av mange grunner til at vi liker Gunnar, er at han sier de samme tingene på den samme måten, hver dag. Hvis han hadde stilt på quizen en dag og plutselig ropt «Øl, øl og mere øl!» i baren, hadde vi blitt skeptiske. Hva er det som skjer med Gunnar? Nå treffer han blink på et spørsmål og utbryter «Det var det jeg visste!» Det er ikke det Gunnar skal si. Han skal si «Yess.»

Hvor ble gode, gamle Gunnar av? Vi kunne stole på at han tok seg av musikk fra 70-tallet og europeiske hovedsteder. Denne nye fyren, som lirer av seg ukjente fraser i baren, hvordan kan vi vite at han er en reser på geografi?

Vokabularet vårt viser hvem vi er

Jeg er meg, blant annet fordi jeg sier «fungerer» i stedet for «funker». Fordi jeg bruker noen banneord, men få av de aller styggeste; fordi jeg blander engelske fraser inn i en setning når jeg ikke umiddelbart kommer på det riktige norske ordet. Eller Le mot juste, som jeg av og til sier for å virke smartere enn jeg egentlig er. Jeg tror at måten jeg bruker ord på, er en av grunnene til at min forlovede elsker meg, og en av grunnene til at min forrige kjæreste gjorde det slutt.

Slik er det med bedrifter også

En bedrift må ha et forutsigbart vokabular som sier at «Dette her er oss».

Sier dere «Plass» eller «Kapasitet?»

Bruker dere ekstremt lange setninger, med flere komma, fordi dere vil stappe masse informasjon inn og la leserens øyne fare over teksten som et redningshelikopter over Hardangervidda på vei mot Finse for å hente en påsketurist med forstuet ankel?

Eller korte setninger? Som leses saktere?

Hvis du nå sitter og tenker at dette er noe du ikke har tenkt over, så er det på tide å begynne å tenke. Kunder ønsker forutsigbarhet, og da må man snakke med entydig stemme.

Les gjerne den berømte guiden til tidsskriftet The Economist. De har forstått viktigheten av å være konsekvente i språkbruken.