Hva skiller språkvask fra korrektur?

En god tekst er ikke ferdig idet den er skrevet. Da begynner neste prosess: språkvask eller korrektur – eller begge deler. Noen tekster trenger omskriving for å tilpasse den bedre til målgruppa, gjøre den lettere å forstå, avklare tvetydigheter og ulogiske formuleringer, følge prinsippene for klarspråk eller sikre en enhetlig stil. Andre tekster trenger bare å være uten skjemmende skrive- og tegnsettingsfeil. Derfor skiller vi mellom språkvask og korrektur.

En korrekturleser plukker opp formelle feil. Det høres kanskje ikke ut som stort, men det er mer enn hva stavekontrollen i Word gjør. Og når både Microsoft Copilot og ChatGPT gjør kommafeil, gjelder det å bruke en korrekturleser som kan de norske kommareglene. Korrekturlesere korrigerer også særskrivings-, samskrivings- og orddelingsfeil, fikser doble mellomrom, retter feil oppsett av punktlister og luker ut subjektsfeil og grammatikkfeil. Etter en god korrektur skal du kunne være trygg på at teksten ikke har store formelle feil. 

Men at teksten er uten formelle feil, betyr ikke at den kommuniserer godt og treffer leseren. Det finnes nesten uendelig mange måter en tekst kan mislykkes med å formidle budskapet sitt på. Selv om forvaltningen skal rette seg etter språkloven og «kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa», sliter mange med å legge fra seg såkalt kansellistil eller byråkratspråk. I jussen kan sjargongen og stammespråket være ugjennomtrengelig for utenforstående. Hvis teksten din skal nå særlige grupper, for eksempel barn og unge eller dem som har norsk som andrespråk, er det viktig at ordvalgene er gjennomtenkt og setningene ikke er mer komplekse enn de må. Rapporter og andre store tekster er gjerne skrevet av flere forfattere som kan ha vidt forskjellige skrivestiler og preferanser. Kanskje skriver den ene «fram» og den andre «frem»? Begge formene står i ordboka, men det er inkonsekvent og dårlig stil å skrive «framheve» i et avsnitt og «fremheve» i det neste.

I en språkvask gir vi teksten god flyt, unngår nakne substantiver, mykner opp substantivtunge formuleringer, kutter pleonasmer, skriver om klisjépregede uttrykk, deler opp setninger som er for lange, gjør unødvendige passivkonstruksjoner om til aktive, foreslår måter å forenkle på, konsekvensretter formvalg og mye mer. Alt dette skal sikre at teksten kommuniserer tydelig, flyter godt og har en enhetlig stil.

En velskreven tekst er ikke nødvendigvis feilfri, og en feilfri tekst er ikke nødvendigvis velskreven. Men hvis du er ute etter å gjøre teksten både feilfri og velskreven, kan det være lurt å få gjort både språkvask og korrektur. I så fall anbefaler vi å få den språkvasket først og korrekturlest etterpå. Da kan språkvaskeren gi deg innspill og forslag til endringer på både ord-, setnings- og avsnittsnivå og peke på tvetydigheter eller uklarheter som teksten bør forklare bedre. Til slutt kan en korrekturleser ta en siste gjennomgang og sikre at sluttresultatet er så feilfritt som det kan bli.

Er du interessert i å få et tilbud av oss på korrektur og/eller språkvask av din tekst? Be gjerne om et tilbud eller ta kontakt med oss.