Ikke varier språket

Hva skal til for å skrive godt? Et vanlig svar på det spørsmålet er at man bør variere språket. Noe som får mindre oppmerksomhet, er at det like ofte er det motsatte – nemlig å unngå å variere språket – man bør gjøre. I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å bøte på dette ved å rette blikket mot noen eksempler der det å velge konsekvens framfor variasjon er det som skal til for å gjøre teksten klar og leservennlig.

Forskningsformidling

Tenk deg først at du er forsker og skal skrive om en undersøkelse du har vært med på å gjennomføre. Du begynner med å omtale undersøkelsen slik:

«I 2019 gjennomførte vi en undersøkelse av ungdommers medievaner.»

Når du så skal omtale undersøkelsen videre, gjør du noe som slett ikke er uvanlig. I stedet for å skrive «undersøkelsen» bruker du et annet ord, for eksempel «kartleggingen». Neste setning kan da se slik ut:

«Kartleggingen viste at ungdommen ser mindre på TV enn før.»

Og det er her det går galt. Når du skifter ord på den måten, kan leseren lett stoppe opp og lure på om det er snakk om det samme som ble nevnt i setningen foran, om det er noe som er nevnt tidligere, eller om det er noe helt nytt som skribenten har glemt å introdusere i teksten. For at leseren ikke skal miste tråden, bør du derfor holde deg til ordet «undersøkelse». To andre ord som skribenter noen ganger vakler mellom, er «analyse» og «gjennomgang». Her gjelder det samme: Ikke skriv «analyse» i én setning og så «gjennomgang» i neste, men hold deg til det ene eller det andre. Tilsvarende gjelder hvis du først beskriver aktiviteten med et verb (noe som for øvrig ofte er en god idé). Skriver du at du har undersøkt noe, bør du videre omtale det som en undersøkelse, og skriver du at du har analysert noe, bør du omtale det som en analyse i fortsettelsen.

Ikke varier med de sentrale innholdsordene

Hva er det så som kjennetegner ordene du bør være forsiktig med å variere med? Jo, ofte er det de sentrale innholdsordene, det vil si ordene som betegner det som teksten handler om – eller ordene som spiller hovedrollen i teksten, om du vil. Vil du skrive klart og leservennlig, bør du ikke vingle i bruken av slike ord. Og uroer du deg for at det ikke skal være rom for å variere språket, kan jeg berolige deg med at det tross alt er forholdsvis få slike ord i en tekst. Det skulle være nok av plass å boltre seg på innimellom dem.

Fagord

Fagord og faguttrykk bør du også bruke med konsekvens. La oss si at du skal skrive om det som heter «circular economy» på engelsk. Da har du den utfordringen at det er to norske ord i bruk om dette fenomenet: «kretsløpsøkonomi» og «sirkulærøkonomi» (faktisk finnes en tredje variant også, for noen skriver «sirkulær økonomi» i to ord). I et slikt tilfelle bør du ikke vingle i hva du omtaler fenomenet som, men velge hva du vil kalle det, og holde deg til det gjennom teksten. Men her må jeg ta et forbehold. Jeg mener ikke med dette å si at du ikke bør nevne det andre ordet i det hele tatt. Det kan tvert imot være et poeng å rette oppmerksomheten mot at det finnes to ord for fenomenet, for eksempel som i denne artikkelen på nettsidene til Europabanken:

«I kontrast til den lineære såkalte ‘bruk-og-kast-økonomien’ vi har levd i frem til nå, dreier sirkulærøkonomi, eller kretsløpsøkonomi, seg om å få ressurser til å forbli i økonomien, også etter at det ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål.»

Her sammenstiller skribenten de to ordene og tydeliggjør at det er to ord for det samme fenomenet. Det er en fin gest overfor leseren – og det er noe helt annet enn å skrive «sirkulærøkonomi» i én setning og «kretsløpsøkonomi» i den neste uten å gi noe hint om at ordene betegner det samme. Slik vakling kan være særlig problematisk når det er snakk om fagord, fordi leseren kanskje ikke kjenner ordene fra før. Når man støter på to ord som «kretsløpsøkonomi» og «sirkulærøkonomi» i samme tekst, kan man fort bli usikker på om det er ord for forskjellige fenomener eller alternative ord for det samme fenomenet.

Velg ett av ordene som hovedord

En liknende utfordring oppstår når et engelsk ord er i bruk ved siden av et norsk, slik tilfellet er med «crowd funding» og det norske alternativet «folkefinansiering». Skal du skrive om dette, er det ikke rart om du blir usikker på hvilket ord du bør velge. Kanskje du har inntrykk av at «crowd funding» er mest brukt, samtidig som du ønsker å slå et slag for norsk språk og bruke det norske avløserordet. Da er tipset mitt at du velger ett av ordene som hovedord – det vil si som det ordet du bruker gjennom hele teksten – men at du samtidig nevner det andre ordet i en parentes idet du introduserer ordet i teksten, for eksempel slik:

«folkefinansiering (engelsk crowd funding

Når du har presentert de alternative ordene for leseren, kan du trygt holde deg til hovedordet videre i teksten.