Amerikanske stassekretærer og andre falske venner
Slik unngår du å messe opp når du skal oversette fra engelsk.
Alle kan da engelsk
For mange nordmenn er engelsk en så naturlig del av livet at de ikke tenker på seg selv som tospråklige om de «bare» kan norsk og engelsk. Men det er vi. På jobben bruker vi gjerne engelskspråklig bakgrunnsstoff hver dag, også når vi produserer tekster på norsk.
Skal du ha oversatt lange tekster eller tyngre fagstoff, er det greit å bruke en flink oversetter (vi har mange), men om du bare skal bruke et lite sitat eller skrive om opplysninger du finner i engelske tekster, kan du jo gjøre det selv. Dette blogginnlegget gir deg tre små tips til ting du må passe på for å unngå å messe opp når du skal oversette fra engelsk.
Falske venner
Når vi snakker om språk, er falske venner ord og uttrykk på to ulike språk som er like eller likner hverandre, men som ikke betyr det samme. Norsk og engelsk har mange ord felles, så du må være obs på slike falske venner, for de er ofte noe helt annet enn de utgir seg for å være.
Når folk oversetter «Secretary of State» til norsk, blir det ofte til «statssekretær». Men tittelen «Secretary of State» tilhører i USA utenriksministeren. (Han eller hun har gjerne under seg «Undersecretaries» – statssekretærer.)
Setningen Hillary Clinton was Secretary of State in Obama’s administration blir derfor på norsk: «Hillary Clinton var utenriksminister i Obamas regjering.» Hun var ikke statssekretær i administrasjonen hans.
Men slike falske venner er ikke alltid store og mektige; de kan være små og subtile. Som verbet «to have». Ta denne setningen:
The suspects went to a restaurant on 5th Street, had a meal, and left by cab.
På norsk vil vi normalt ikke si at noen «hadde et måltid», men at de «spiste et måltid». Vi sier heller ikke at noen «hadde en drink», men at de «tok en drink».
Falske venner kan også herje i tospann: They had an argument. Hadde de et argument? Nei. «De kranglet.»
Will you remember sin on the battlefield?
Noe alle engelskkyndige nordmenn kan, men kanskje ikke har tenkt over, er at pronomenet «sin» ikke har noe tilsvarende ord på engelsk. Sin, si, sitt og sine bruker vi på norsk for å vise til noe som tilhører subjektet i en setning, når subjektet står i 3. person (altså han, hun, den, det eller de).
Som oftest byr ikke dette på problemer: She was out walking her dog. «Hun gikk tur med hunden sin.» Hadde det stått «hunden hennes», hadde det vært snakk om hunden til en annen dame.
Andre ganger, særlig når det blir lengre avstand mellom subjektet og pronomenet, er det lett å gå i ball:
The workers, who abruptly had been gathered and stood nervously in the assembly hall, were afraid of losing their jobs.
Her er det fort gjort å oversette slik: «Arbeiderne, som brått var blitt kalt sammen og sto nervøse i aulaen, var redde for å miste jobbene deres.» Det riktige er «jobben sin», siden «arbeiderne» er subjekt i setningen. Dessuten bruker vi entall her på norsk, med mindre hver arbeider mister flere jobber. Dette kalles distributivt entall, men det får vi skrive mer om i et annet blogginnlegg.
Ser det rart ut? Slå opp i ordboken!
Moralen er som alltid at ordboken er din beste venn. Vær alltid kritisk når du oversetter. Ser det litt rart ut? Klinger det ikke helt naturlig? Du sitter der med den engelske originalen og ser litt fram og tilbake. Du har jo fått med alle ordene, til og med kommaene er på plass – da må det jo være bra? Husk at den som skal lese dette, ikke sitter med den engelske teksten foran seg. Derfor må oversettelsen fungere godt på norsk, helt uavhengig av den engelske originalen. Om noe skurrer, spør deg selv: Kan jeg ha blitt lurt av en falsk venn? Er det slik jeg ville ha ordlagt meg på norsk?
