Det er ikke engelsk alt som er utenlandsk
Når journalister, forskere og andre skal skaffe seg informasjon om utlandet, må de ofte ty til engelskspråklige kilder. Da gjelder det å være litt på vakt, for det er fort gjort at engelske betegnelser smitter over på teksten.
Når du skriver på norsk, er det sjelden noen god grunn til å bruke engelske ord om forhold som ikke gjelder engelsktalende land. Nedenfor gir vi fem råd som er basert på autentiske eksempler på «engelsk smitte». Vi røper ikke hvor vi har hentet eksemplene fra, men forhåpentlig kan de gjøre deg oppmerksom på noen fallgruver til neste gang du skal samle inn stoff til en tekst.
- Spanske konger heter Carlos (i hvert fall noen av dem). På norsk blir det feil å snakke om for eksempel «kong Charles I av Spania».
- Ikke kall tyske byer for «Munich» eller «Cologne». Disse to byene heter München og Köln på norsk (akkurat som på tysk). Merk at det ikke er tillatt å skrive det sistnevnte bynavnet med norsk ø; vi må bruke tødler.
- En betegnelse som «Tallinn University» hører ikke hjemme i en norsk tekst. Skriv heller «universitetet i Tallinn». Alternativt kan du bruke det estiske originalnavnet «Tallinna Ülikool» og sette «universitetet i Tallinn» i parentes bak.
- Belgia har et eget etterretningsorgan for forebygging av terror. Når du skriver på norsk, er det ingen grunn til å kalle dette belgiske organet for «The Coordination Unit for Threat Analysis». Oversett heller navnet til norsk, for eksempel med «koordineringsorganet for trusselanalyse».
- Norsk og engelsk har ulike regler for transkripsjon av navn fra språk med et annet alfabet enn det latinske. Der man på engelsk skriver Chornobyl (atomkraftverket) og Shakhtar Donetsk (fotballklubben), skal det hete henholdsvis Tsjornobyl og Sjakhtar Donetsk på norsk.
Et tidsaktuelt apropos til slutt: KI-verktøy gir ingen immunitet mot de nevnte fallgruvene, selv ikke når du skriver instruksjonene på norsk. Store språkmodeller som ChatGPT ser særlig ut til å være infisert av engelske navnevarianter. Vi oppfordrer derfor til aktsom kildebruk og årvåken språkvask for å begrense smittespredningen.
