Blogg

Som språkkonsulenter blir vi ofte konfrontert med at vi sikkert hater uttrykket «i forhold til» og alle som bruker det feil. Men for tiden er det et helt annet uttrykk som opptar tankene våre.

Når journalister, forskere og andre skal skaffe seg informasjon om utlandet, må de ofte ty til engelskspråklige kilder. Da gjelder det å være litt på vakt, for det er fort gjort at engelske betegnelser smitter over på teksten.

Kan kunstig intelligens erstatte en godt kvalifisert språkvasker? Totaltekst har testet om ChatGPT 5 kan duge.

Sommeren er på hell, men fremdeles ser vi substantiver uten en tråd hver eneste dag. Dette er verken blotting eller voyeurisme, men et typisk tegn på en oppstyltet, stiv og lite folkelig tekst. La oss se nærmere på problemet nakne substantiver – og hvordan du løser det.

Det lakker og lir mot jul, men jeg vil snakke litt om ordet «mulighetsrom». Er det et «buzz-ord» eller kanskje et «bøss-ord», og når bør du vurdere å skrive noe annet?

Nynorskoversetteren har blitt veldig godt tatt imot i markedet og ved hjelp av den oversetter kundene våre flere millioner ord til nynorsk hvert år. Her er fem tips til hvordan du kan dra mest mulig nytte av Nynorskoversetteren.

Språket er fullt av faste uttrykk – og kanskje like fullt av eksempler på at uttrykkene blandes sammen. Dette heter kontaminasjoner eller sammenblandinger på fagspråket, og nå skal du få vite om fem av de vanligste.

Fasiten på det meste står i Bokmålsordboka og Nynorskordboka – men greier du å finne fram i dei? La oss lære deg tre hendige knep som vil gjere deg til ein vidarekomen ordbokorm.

Mange kan sikkert leve et langt og lykkelig liv uten å bekymre seg for rufsete tegnsetting. Men er du opptatt av rettskriving, eller i det minste av hvordan tekstene dine ser ut i andres øyne, bør du følge nøye med videre.

Ryddig nivåinndeling av overskrifter gir deg kanskje ikke forsideoppslag, men du kan få riktig pene, hensiktsmessige og universelt utformede dokumenter av det. La oss vise deg hvorfor – og hvordan.

Murphys lov har en egen paragraf om linjeskift: De inntreffer ofte der du minst ønsker det. Heldigvis kan du selv ta styringen med harde mellomrom.

I norsk har vi flere faste uttrykk som henger igjen fra da språket som ble snakket her til lands, hadde et fullverdig kasussystem. Kasus er et grammatisk fenomen man ikke kommer utenom i for eksempel tysk.

Stor eller liten bokstav? Punktum etter punktene? Kolon etter innledningssetningen? I dette innlegget går vi gjennom de viktigste reglene du trenger for å lage klare og oversiktlige punktlister som får fram de viktigste poengene i teksten din.

Hva skal til for å skrive godt? Et vanlig svar på det spørsmålet er at man bør variere språket. Noe som får mindre oppmerksomhet, er at det like ofte er det motsatte – nemlig å unngå å variere språket – man bør gjøre.

Slik unngår du å messe opp når du skal oversette fra engelsk.

Er du redd for at den faglige presisjonen vil forsvinne dersom du starter et klarspråksprosjekt i en bedrift eller en organisasjon? Motforestillingen er forståelig, men baserer seg ofte på en feilaktig oppfatning av hva klarspråk er.

Er du konsekvent når du velger mellom ulike stave- og bøyingsmåter? Og hvorfor bør du egentlig være det? I dette blogginnlegget får du noen råd om hvordan du skriver konsekvent, og noen tanker om hvorfor du bør gjøre det.

I dette blogginnlegget kan du lære å bruke den språklige sparekniven for å unngå pleonasmer og tunge setninger som «en saksbehandler som behandler saker i et saksbehandlingssystem».

Nynorsk er ikkje så vanskeleg, det er faktisk ganske einskilt. Vil du bli flinkare i nynorsk? Her er to fallgruver du må vera obs på når du skal lære deg nynorsk.

Så var influensasesongen i gang, og akkurat hvilke(t) virus som sprer seg, er litt forskjellig fra år til år. Slik er det også med språklige virus. I år er det den «økte bruken» av ordet «økt» vi bør vaksineres mot.

For tilsette i forvaltninga kan det vera utfordrande å få fagspråket heilt på plass, og mange blir nok litt sveitte når dei i tillegg skal skrive nynorsk. For kva heiter «anmodningsvedtak», «egnethetsvurdering» eller «kjennelse» på nynorsk?

Tankestreken er et nyttig lite tegn, som altfor ofte havner i skyggen av eller blir helt erstattet av bindestreken. Mange lurer også på hvorfor vi trenger å skille mellom tanke- og bindestrek – kan vi ikke bare ha én?

Dei fleste skribentar går på eit eller anna tidspunkt gjennom ein semikolonfase. Det er heilt normalt og går som oftast over av seg sjølv. Står du fast eller er usikker, kan du finne hjelp i desse korte råda om semikolonbruk.

Et ord eller en setning kan ofte oversettes på mer enn én måte, og mange bedrifter har en foretrukket terminologi, for eksempel ved oversettelser fra engelsk til norsk. I Totaltekst bruker vi smart teknologi for å sikre konsekvent terminologi.

I 2008 ble prosjektet «Klart språk i staten» startet med mål om å forenkle og tydeliggjøre språket i offentlige virksomheter. Nå kommer næringslivet etter – og det er på høy tid.

Hvis du jobber med tekst i det daglige, har du kanskje hørt at det er viktig å ha et aktivt språk i stedet for et passivt. Men hva er passiv, egentlig?

I dette blogginnlegget har vi valgt ut tre språklige feil som veldig mange gjør. Etter å ha gått gjennom de tre punktene under trenger i alle fall ikke du å være en av dem.

Mange av kundene våre kommer til oss med det de kaller kommunikasjonsutfordringer. De vil fortelle verden hvem de er og hva de gjør, men får det ikke helt til. Hvordan skal man oppsummere en kompleks virksomhet på en måte som er enkel å forstå for alle?