Klarspråk i næringslivet

I 2008 ble prosjektet «Klart språk i staten» startet med mål om å forenkle og tydeliggjøre språket i offentlige virksomheter. Nå kommer næringslivet etter – og det er på høy tid.

En tekst er skrevet i klarspråk når leserne finner det de trenger, forstår det de finner, og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal. Det høres både enkelt og selvsagt ut, men det er vanskeligere enn man skulle tro.

For å illustrere behovet for klarspråk i næringslivet gikk jeg inn på nettsidene til to tilfeldig valgte større norske bedrifter. Under er to eksempler på tåkeprat sammen med forslag til hvordan det heller kunne vært skrevet. Det første eksemplet er hentet fra nettsidene til et selskap i detaljhandelen, der man under fanen «Verdier» kan lese følgende:

For meg er dette klassisk tåkeprat. Hvem er interessentene? Hvilke verdier snakker vi om, og hvordan skal de skapes? Sannsynligvis er essensen i teksten at det viktigste for dette selskapet er at kundene er fornøyde. Da kunne de like gjerne sagt akkurat det:

Neste eksempel på tåkeprat kommer fra finansbransjen. I teksten under vil selskapet informere privatkundene sine om den nye ordningen med aksjesparekonto:

Denne teksten har altså privatpersoner som målgruppe og bryter etter min mening med en grunnleggende regel når det gjelder tekst: Hvis det du skriver, ikke har noen verdi for leseren, skal du heller ikke skrive det. I dette tilfellet bør man spørre seg hvilken informasjonsverdi det har for privatpersoner å få vite nøyaktig hvilken dato Stortinget fastsatte forskriften. For kundene er det sentrale at de fra 1. september kan få seg en aksjesparekonto. Da bør man skrive akkurat det:

Eksemplene over er bare to i en lang rekke, og man skal ikke lete lenge for å se at behovet for klarspråk er stort også i næringslivet.

I tillegg til at klarspråk er viktig for selve forståelsen av teksten, er det også andre fordeler som bør være interessante for fremoverlente ledere i næringslivet. Dårlig språk er nemlig dyrt, for det fører til misforståelser, som igjen fører til feil. Og feil er dyrt fordi noen må bruke tid på å rette opp i dem.

En annen fordel med klarspråk er at det skaper tillit hos leseren, noe som er bra for omdømmet. Av og til treffer vi næringslivsledere som er redde for å fremstå som useriøse dersom de legger vekk faguttrykkene og skriver et enklere og mer direkte språk. Men det er det motsatte som er tilfellet: Hvis du er i stand til å skrive direkte og tydelig, viser det at du har faglig selvtillit, og at du setter leseren først. Som Aftenpostens språkguru Per Egil Hegge en gang sa det: «En tekst blir ikke dårligere av at den er forståelig.»

Å komme i gang med klarspråk er ikke så vanskelig. Det finnes gode, gratis ressurser tilgjengelig, og hvis du vil gjøre alt på egen hånd, er det fullt mulig. På klarspråk.no, utviklet av Språkrådet og Difi, finner du for eksempel en plakat med råd og tips for ledere (se plakaten under). Plakaten er et godt sted å starte for deg som skal i gang med et klarspråksprosjekt. På samme nettsted kan du også lese om andres erfaringer og få inspirasjon og veiledning.

Dersom du vil ha profesjonell hjelp av dyktige språkkonsulenter som har erfaring med klarspråksprosjekter, kan du kontakte oss. Vi kan hjelpe deg med å finne ut hva dere trenger, og hvor skoen trykker mest, samtidig som vi kan bistå med den konkrete gjennomføringen og effektmålingen i etterkant.