Slik lager du gode punktlister

Stor eller liten bokstav? Punktum etter punktene? Kolon etter innledningssetningen? I dette innlegget går vi gjennom de viktigste reglene du trenger for å lage klare og oversiktlige punktlister som får fram de viktigste poengene i teksten din.

Punktlister formidler viktige deler av en innholdsmettet tekst på en effektiv og leservennlig måte – så lenge de er ryddige, logiske og oversiktlige. For å lage en god punktliste må du jobbe med både innhold og form.

En punktliste er effektiv nettopp fordi den presenterer et utvalg av tekstinnholdet. Hvis den blir for omfattende, forsvinner hensikten. Da kan du heller vurdere å disponere teksten i gjennomtenkte avsnitt etter tema med gode mellomtitler.

Et felles bud for alle punktlister er at punktene i én og samme liste bør ha samme språklige form. Det betyr at alle punktene bør være for eksempel substantivuttrykk, helsetninger eller leddsetninger. Når alle punktene har samme form, blir det også lettere å følge reglene for tegnsetting og bruk av stor og liten bokstav. Hva som er riktig, kommer nemlig an på den språklige formen på punktene.

Har du laget en punktliste som viser seg å bestå av både leddsetninger og helsetninger, bør du altså bestemme deg for én av setningstypene og skrive om de punktene som har den andre setningstypen. I tillegg bør du naturligvis sørge for at også innholdet i punktene henger logisk sammen.

I tilfelle du lurer på hva som er forskjellen på hel- og leddsetninger, koster vi på oss en kjapp forklaring: En helsetning kan stå alene og gi mening. En leddsetning gir ikke mening alene. Den er en del av, eller et ledd i, en annen setning.

Korte punkter kan bestå av ett eller flere ord, for eksempel i substantivuttrykk.

Eksempel

Totaltekst tilbyr språktjenestene

• oversettelse
• språkvask og korrektur
• klarspråk
• transkripsjon
• teksting
• tekstproduksjon

Som du ser, skal korte punkter starte med liten forbokstav, og de skal ikke ha punktum til slutt. Det skal heller ikke være kolon etter den innledende setningen – med mindre du ville satt kolon dersom du skrev det samme i løpende tekst. Hvis vi omformulerer eksemplet over litt, blir det riktig med kolon.

Eksempel

Totaltekst tilbyr følgende språktjenester:

• oversettelse
• språkvask og korrektur
• klarspråk
• transkripsjon
• teksting
• tekstproduksjon

I en punktliste som består av leddsetninger, må vi sjekke at hvert enkelt punkt kan leses som en naturlig fortsettelse av den innledende setningen.

Eksempel

Visste du at Totaltekst

• har 11 fast ansatte
• har mer enn 50 frilansere
• har over 1500 oppdrag hvert år

Som du ser, skal også disse punktene ha liten forbokstav og stå uten noe tegn til slutt – i dette tilfellet uten spørsmålstegn. Og det er ikke kolon etter den innledende setningen fordi vi heller ikke ville satt kolon der dersom vi hadde skrevet det samme som løpende tekst: «Visste du at Totaltekst har 11 fast ansatte, mer enn 50 frilansere og over 1500 oppdrag hvert år?»

Legg merke til at hvert punkt også starter helt likt – med verbet «har». Vi kunne også valgt forskjellige verb, men fremstillingen blir mer oversiktlig når punktene starter likt.

Fordi det ikke er så leservennlig med lange og/eller mange leddsetninger i en punktliste, kan det i noen tilfeller lønne seg å velge helsetninger istedenfor leddsetninger.

I en punktliste med helsetninger skal du bruke både kolon, store forbokstaver og punktum (eller spørsmålstegn) akkurat som du ville gjort i løpende tekst.

Eksempel

La oss oppsummere hvordan du lager gode punktlister:

• Sørg for at alle punktene har samme språklige form.
• Sjekk at hvert punkt passer sammen med innledningssetningen.
• Start punktene med liten forbokstav med mindre de er helsetninger – da skal de ha stor forbokstav.
• Ikke sett komma eller punktum til slutt i punktene med mindre de er helsetninger – da skal de ha punktum (eller spørsmålstegn).
• Bruk kolon på samme måte som du ville gjort i løpende tekst.

Selv om det heter punktliste, kan du markere leddene med andre tegn enn kulepunkter. Du kan blant annet bruke tall, små bokstaver eller tankestreker. Felles for alle markørene er at de skal ha ett mellomrom etter seg.

Fordelen med å bruke tall eller bokstaver er at du enkelt kan henvise til de forskjellige punktene i teksten ellers. Tall kan også være smart hvis du skal sette opp noe i kronologisk eller rangert rekkefølge.

Det kan forresten være lurt å sette inn en tom linje før en punktliste, slik at det blir luft mellom avsnittet over og punktene – særlig hvis du har mange og lange punkter. Å få med luft er for øvrig et godt tips til alle som ønsker å skrive ryddige og oversiktlige tekster.