Om nakne substantiver og å lete i den språklige kommodeskuffen
Sommeren er på hell, men fremdeles ser vi substantiver uten en tråd hver eneste dag. Dette er verken blotting eller voyeurisme, men et typisk tegn på en oppstyltet, stiv og lite folkelig tekst. La oss se nærmere på problemet nakne substantiver – og hvordan du løser det.
At et substantiv er nakent, betyr at det står akkurat slik det gjør i ordboka. Det vil for det første si at det er ubøyd, altså bok, ikke boka eller bøker. Og for det andre står det ikke en ubestemt artikkel (en, ei eller et) foran.
Som vi skal komme tilbake til, er det på ingen måte forbudt med nakne substantiver. Men en god språkvasker må titt og ofte lete i den språklige kommodeskuffen etter en artikkel eller en bøyning hver gang nakenheten ikke sømmer seg.
Grunnen til det er at når substantivet er nakent, virker det mer abstrakt og mindre bestemt enn det behøver å være. Hvis du bestiller et restaurantbord og i bekreftelsen får opplyst at «avbestilling av reservasjon må skje senest 24 timer før», har «reservasjon» helt unødig blitt til noe abstrakt og generelt.
Konkretisering gir bedre flyt
Det er sant at bordreservasjoner kan være ikke-fysiske og føles flyktige, og mange har vel opplevd at når det kom til stykket, så var reservasjonen forduftet fra systemet. Like fullt lønner det seg å omtale reservasjonen som noe konkret: «avbestilling av reservasjonen din». Når vi er mer konkrete, flyter språket bedre, og leseren får hjelp av bøyningene til å gripe tak i innholdet. Det generelle «reservasjon» er et konsept. «Reservasjonen din» er et sted, et tidspunkt og noe å glede seg til.
Har man først blitt bevisst på de nakne substantivene, legger man merke til dem overalt. «Liste over tiltak står i vedlegg», «vi sender innstilling om ansettelse på tirsdag», «systemkrav er beskrevet i mottatt dokumentasjon», «rassted undersøkes av geolog» – selv fantasien strever med å sette grenser. Det er sjelden vanskelig å kle på substantivene med bøyningsendelser eller artikler om man bare prøver, men ofte står de der i blanke messingen likevel.
Ingen regel uten unntak
Som nevnt finnes det noen unntak – nakenhet er faktisk greit til rett tid og på rett sted. Bøkene Moderne norsk (Vinje, 2002) og Godt språk i lærebøker (Norsk språkråd, 1999) nevner for eksempel stofford («vi har kjøtt i fryseren»), generelle konsepter («de støtter likestilling»), substantiver med predikativ funksjon («hun er lærer») og visse typer stillingstitler («rektor måtte ha tilsyn av lege»).
Nakne substantiver er også svært vanlige i juridiske tekster – det er kanskje først og fremst her de har funnet sitt hjem. Nettopp derfor er det ikke rart om teksten din høres juridisk ut når det begynner å snike seg inn nakne substantiver. Men som det står skrevet i Moderne norsk: «Nakent substantiv legger simpelthen noe tørt og autoritært over stilen.»
