Ready for takeoff

Vi møter ofte argumentet om at man har et eget bransjespråk og er redd for at den faglige presisjonen vil forsvinne dersom man starter et klarspråksprosjekt i en bedrift eller en organisasjon. Denne motforestillingen er forståelig, men baserer seg ofte på en feilaktig oppfatning av hva klarspråk er.

Et felles bud for alle punktlister er at punktene i én og samme liste bør ha samme språklige form. Det betyr at alle punktene bør være for eksempel substantivuttrykk, helsetninger eller leddsetninger. Når alle punktene har samme form, blir det også lettere å følge reglene for tegnsetting og bruk av stor og liten bokstav. Hva som er riktig, kommer nemlig an på den språklige formen på punktene.

Jeg er privatflyger og bruker mye av fritiden min på å fly småfly på kryss og tvers i Europa. Når jeg er i luften, kommuniserer jeg stort sett på engelsk, noe som er naturlig siden luftrommet er fullt av aktører fra alle verdens nasjoner. Piloter, flygeledere og andre som er involvert i min flytur, bruker altså engelsk som «klarspråk», fordi det enkelt og greit er mest effektivt og fører til færrest misforståelser. I tillegg bruker vi spesifikk fraseologi for å minske risikoen for misforståelser ytterligere. Når jeg kommer inn og skal lande på Gardermoen, vil ikke tårnet gi meg landingsklarering til «runway nineteen left», men til «runway one niner left», fordi det er lettere å oppfatte ett og ett tall når du er i et miljø med mye støy.

Når vi piloter derimot snakker sammen nordmann til nordmann på bakken, bruker vi en salig blanding av norsk og engelsk. For utenforstående må det høres veldig rotete ut, men for oss er det å blande inn engelsk fagterminologi i det norske språket naturlig fordi det er disse uttrykkene vi bruker når vi flyr. For eksempel sier vi at «fueler» når vi skal fylle drivstoff, og at vi skal sjekke flyet for «snags» før vi gir full «throttle» nedover rullebanen. For oss er dette klarspråk.

Jeg bruker med andre ord to ulike former for klarspråk når jeg er ute og flyr. Sannsynligheten for at du også bruker ulike former for klarspråk i din hverdag, er stor.

Klarspråk handler altså ikke om å «fordumme» et faglig innhold, det handler om å tilpasse teksten til målgruppen. Og når målgruppen er andre fag- eller bransjefolk, er det helt på sin plass å bruke fagterminologi og bransjeuttrykk. Det er når du skal snakke til noen som ikke kjenner «stammespråket», at du må tenke deg om og kanskje velge andre ord. Når jeg snakker med passasjerer som skal være med, sier jeg at vi skal fylle drivstoff og sjekke flyet for tekniske feil. Og jeg forklarer at de må være stille når vi gir full gass nedover rullebanen.

Dr. juris og dommer i Gulating lagmannsrett Torstein Frantzen har ledet et utvalg som har laget et utkast til ny arvelov. I dette innlegget fra Dagens Næringsliv skriver han om hvordan han opplevde hjelpen utvalget fikk fra Språkrådet i den forbindelse. Konklusjonene hans er interessante for alle som lurer på om klarspråk har noe for seg – for om det er én profesjon som er kjent for sitt til dels ugjennomtrengelige og lite brukertilpassede språk, så er det juristene. Kan de, så kan du.

Happy landings!